Vitenskap og forskning

I 2020 feiret Medpalett 20 år med fokus på antocyaner fra skogens blåbær og fra solbær. Gjennom alle disse årene har vi blitt kontaktet av forskere over hele verden som gjennom hypoteseprøving og studier forsøker å forstå de mekanismer som gjør at antocyaner fra blåbær og solbær kan bidra til god helse.

I de studier som uavhengige forskergrupper har gjennomført med antocyaner fra MedPalett, og deretter kunnet publisere i vitenskapelige tidsskrifter, har en rekke ulike spørsmålsstillinger blitt undersøkt, og per i dag er over 30 av disse publisert. Den internasjonale forskningen på antocyaner er enda mer omfattende og en rekke helsefremmende egenskaper har vist seg å ha vitenskapelig støtte.

Antioksidative egenskaper

I studier på dyrkede celler er anti-oksidativ (Cimino F, 2013) eller anti-proliferativ (Anwar S, 2016) og inflammasjonshemmende effekter (Muscara C, 2019) undersøkt og mekanismer for disse hendelsene er beskrevet. Selv i CNS-celler, der amyloid-β er blitt beriket og forårsaket mitokondriell skade, er det vist forbedring av mitokondriell funksjon (Parrado-Fernandez C, 2016). I dyreforsøksstudier av fettlever (Tang X, 2015) og leverskade forårsaket av paracetamol (Cristani M, 2016), er det også vist gunstige effekter og kunnet gi forståelsen av årsaker og sammenhenger. Selv i et dyreforsøk på inflammasjonsforløpet ved astma, er MedPaletts antocyaner undersøkt og dokumentert (Park S-J, 2007). Antioksidative og antiinflammatoriske funn er rapportert fra studier på humane endotelceller (Aboonabi A S. I., 2020) men har også blitt påvist i kliniske studier, nå senest i to dobbeltblindede placebokontrollert randomisert paralellstudie der også et dose-responsforhold mellom antocyaner og antioksidative og antiinflammatoriske markører kommer frem (Zhang H, 2020), og at dosering med mer enn en kapsel Medox har vist effektive antioksidative egenskaper (Guo Y, 2020).

Blodstrøm og perifer blodsirkulasjon

I kliniske studier, d.v.s. studier på mennesker, har fokus hovedsakelig vært på studier av ulike faktorer av betydning for blodkar og blodstrøm (Zhu Y XM, 2011), (Hassellund SS, 2013), (Yang L, 2017), (Thompson K PW, 2017) , (Thompson K HH, 2017), (Rodriguez-Mateos A, 2019). Nedgang i markører assosiert med kardiovaskulære risikofaktorer er også vist klinisk (Aboonabi A R. M., 2020), (Aboonabi A A. A., 2020), inkludert antitrombotisk effekt på blodplater (Tian Z, 2021), (Gaiz A, 2021).

Kolesterolbalanserende egenskaper

Andre kliniske studier har undersøkt antiinflammatoriske effekter (Karlsen A, 2007), (Vugic L, 2019), (Guo Y, 2020), eller effekter på blodfett (Qin Y, 2009), (Zhu Y L. W., 2013), (Zhu Y H. X., 2014), (Zhao Y, 2020). Primært er det konsentrasjonen av det såkalte LDL-kolesterolet som avtar og HDL-kolesterolet øker, noe som bidrar til forbedret kolesterolbalanse hos forsøkspersonene i disse studiene. Som i blodsirkulasjonsstudiene er det også dokumentert såkalt flytmediert vaskulær dilatasjon, noe som betyr en sunnere blodstrøm. Den siste publiserte studien (april 2020) på dette var en placebokontrollert randomisert dose-respons-studie med forsøkspersoner med forhøyet blodfett. Den viser et doseavhengig forhold mellom antocyan-kapsler (0, 40, 80 eller 320 mg/dag) og evnen til å normalisere blodfett (Xu Z, 2020). I ytterligere andre kliniske studier er det rapportert om resultater fra forsøkspersoner med ikke-alkoholisk fettlever, NAFLD (Zhang PW, 2015) eller forstyrret blodsukkerbalanse (Li D, 2015), (Yang L L. W., 2020), (Yang L L. Z., 2020) (Yang L Q. Y., 2020) samt resultater fra en pilotstudie om kognitiv funksjon (Bergland AK, 2019).

Omfattende vitenskapelig litteratur om antocyaner

Mer enn 14 700 artikler om antocyaner er publisert i den vitenskapelige litteraturen. Av disse er rundt 2 800 opptatt av resultatene fra studier med mennesker, eller studier av humane celler, og av disse er rundt 260 kliniske studier.

Dette betyr at en omfattende vitenskapelig litteratur er tilgjengelig for de som er interessert i å lære om resultatene av forsøk med antocyaner. Imidlertid handler ikke alle disse om antocyaner fra bare blåbær og solbær, men i litteraturen som bare angår blåbær og/eller solbær er det mye nyttig informasjon som utfyller de produktspesifikke studiene som er gjort med MedPaletts antocyaner.

Logikken i vitenskapelig metodikk er basert på å kunne sette opp de eksperimentelle forholdene slik at så mange faktorer som mulig blir fullstendig kontrollert. Da er det en viktig del å kunne beskrive disse omstendighetene slik at andre forskere som er kunnskapsrike på området, kan forstå hvilke valg som er tatt. Til slutt må man kunne vise at de oppnådde resultatene ikke er avhengig av tilfeldigheter, og at de kan gjentas. På denne måten kan forskningsresultater formidles og brukes til å bygge opp ny kunnskap.

 

Referanser

Aboonabi A, A. A. (2020, February 13). Anthocyanins reduce inflammation and improve glucose and lipid metabolism associated with inhibiting nuclear factor-kappaβ activation and increasing PPAR-γ gene expression in metabolic syndrome subjects. Free Radical Biology and Medicine, pp. 15; 30-39.

Aboonabi A, R. M. (2020, February 24). Anthocyanins in berries exhibited anti-atherogenicity and antiplatelet activities in a metabolic syndrome population. Nutrition Research, pp. 76: 82-93.

Aboonabi A, S. I. (2020, January 11). Cytoprotective effects of berry anthocyanins against induced oxidative stress and inflammation in primary human diabetic aortic endothelial cells. Chemico-Biological Interactions, p. 317: 108940.

Anwar S, F. D. (2016). Berry anthocyanins reduce proliferation of human colorectal carcinoma cells by inducing caspace-3 activation and p21 upregulation. Mol Med Reports, pp. 14:1397-1403.

Bergland AK, S. H.-M. (2019). Effects of Anthocyanin Supplementation on Serum Lipids, Glucose, Markers of Inflammation and Cognition in Adults With Increased Risk of Dementia – A Pilot Study. Frontiers in Genetics, p. 10: 536.

Cimino F, S. A. (2013). Anthocyanins protect human endothelial cells from mild hyperoxia damage through modulation of Nrf2 pathway. Genes Nutr, pp. 8:391-399.

Cristani M, S. A. (2016). Protective activity of an anthocyanin-rich extract from bilberries and blackcurrants on acute acetaminophen-induced hepatotoxicity in rats. Natural product research, pp. 30:24, 2845-2849.

Gaiz A, K. A. (2021, March 31). Anthocyanin Supplementation Alleviates Antithrombotic Risk by Inhibiting Platelet Activity in Humans. Alternative therapies in health and medicine, pp. E-pub ahead of print.

Guo Y, Z. P. (2020). A dose-response evaluation of purified anthocyanins on inflammatory and oxidative biomarkers and metabolic risk factors in healthy young adults: A randomized controlled trial. Nutrition, p. 74 (2020) 110745.

Hassellund SS, F. A. (2013). Effects of anthocyanins on cardiovascular risk factors and inflammation in pre-hypertensive men: a double-blind randomized placebo-controlled crossover study. Journal of human hypertension, pp. 27: 100-106.

Karlsen A, R. L. (2007). Anthocyanins inhibit nuclear factor-kappaB activation in monocytes and reduce plasma concentrations of pro-inflammatory mediators in healthy adults. The Journal of Nutrition, pp. 137:8: 1951-54.

Li D, Z. Y. (2015). Purified Anthocyanin Supplementation Reduces Dyslipidemia, Enhances Antioxidant Capacity, and Prevents Insulin Resistance in Diabetic Patients. The Journal of Nutrition, pp. 145:4: 742-748.

Muscara C, M. M. (2019). Anthocyanins ameliorate palmitate-induced inflammation and insulin resistance in 3T3-L1 adipocytes. Phytotherapy Research, pp. 33; 1888-1897.

Park S-J, S. W.-H.-W.-J. (2007, February 10). Anthocyanins inhibit airway inflammation and hyperresponsiveness in a murine asthma model. Food and Chemical Toxicology, pp. 45:1459-1467.

Parrado-Fernandez C, S.-M. A.-R.-M. (2016). Anthocyanins protect from complex I inhibition and APPswe mutation through modulation of the mitochondrial fission/fusion pathways. Biochem Biophys Acta, pp. 1862: 2110-2118.

Qin Y, X. M. (2009). Anthocyanin supplementation improves serum LDL- and HDL-cholesterol concentrations associated with the inhibition of cholesteryl ester transfer protein in dyslipidemic subjects. American Journal of Clinical Nutrition, pp. 90:3:485-492.

Rodriguez-Mateos A, I. G.-A. (2019). Circulating anthocyanin metabolites mediate vascular benefits of blueberries: insights from randomized controlled trials, metabolomics, and nutrigenomics. J Gerontol A Sci Med Sci, pp. 74: 7: 967-976.

Tang X, S. T. (2015). Purified anthocyanins from bilberry and black currant attenuate hepatic mitochondrial dysfunction and steatohepatitis in mice with methionine and choline dficiency. J Acric Food Chem, pp. 63, 552-561.

Thompson K, H. H. (2017). The effect of anthocyanin supplementation in modulating platelet function in sedentary population: a randomized, double-blind, placebo-controlled cross-over trial. Brittish Journal of Nutrition, pp. 118: 368-374.

Thompson K, P. W. (2017). Anthocyanin supplementation in alleviating thrombogenisis in overweight and obese population: a randomized, double-blind, placebo-controlled study. Jornal of functional foods, pp. 32: 313-138.

Tian Z, L. K. (2021, August 21). Dose-dependent effects of anthocyanin supplementation on platelet function in subjects with dyslipidemia: A randomized clinical trial. EBio Medicine, p. 70 (20219 103533.

Vugic L, C. N. (2019, October 31). Anthocyanin supplementation inhibits secretion of pro-inflammatory cytokines in overweight and obese individyals. Journal of Functional Foods, p. 64: 103596.

Xu Z, X. J. (2020, April 21). Anthocyanin supplementatio at different doses improves cholesterol efflux capacity in subjects with dyslipidemia - a randomized controlled trial. European Journal of Clinical Nutrition.

Yang L, L. W. (2017). Role of purified anthocyanins in improving cardiometabolic risk factors in chinese men and women with prediabetes or early utreated diabetes - A randomized controlled trial. Nutrients, p. 9: 1104.

Yang L, L. W. (2020). Anthocyanins increase serum adiponectin in newly diagnosed diabetes but not in prediabetes: a randomized controlled trial. Nutrition & Metabolism, pp. 17:78, 1-8.

Yang L, L. Z. (2020). Effect of Anthocyanins Supplementation on Serum IGFBP-4 Fragments and Glycemic Control in Patients with Fasting Hyperglycemia: A Randomized Controlled Trial. Diabetes, Metabolic Syndrome and Obesity: Targets and Therapy, pp. 13;3395-3404.

Yang L, Q. Y. (2020, September 15). Anthocyanins regulate serum adipsin and visfatin in patients with prediabetes or newly diagnosed diabetes: a randomized controlled trial. European Journal of Nutrition.

Zhang H, Z. X. (2020, February 20). Anthocyanin supplementation improves anti-oxidative and anti-inflammatory capacity in a dose-dependent manner in sjubjects with dyslipidemia. Redox Biology, p. 32: 101474.

Zhang PW, C. F. (2015). A CONSORT-compliant, randomized, double-blind, placebo-controlled pilot trial of purified anthocyanin in patients with nonalcoholic fatty liver disease. Medicine, p. 94:20:e758.

Zhao Y, X. H. (2020, October 15). Dose-dependent reductions in plasma ceramides after anthocyanin supplementation are associated with improvements in plasma lipids and cholesterol efflux capacity in dyslipidemia: A randomized controlled trial. Clinical Nutrition, p. Article in press..

Zhu Y, H. X. (2014). Anthocyanin supplementation improves HDL-associated paraoxonase 1 activity and enhances cholesterol efflux capacity in subjects with hypercholesterolemia. The journal of clinical endocrinology and metabolism, pp. 99::561-569.

Zhu Y, L. W. (2013). Anti-inflammatory effect of purified dietary anthocyanin in adults with hypercholesterolemia: a randomized controlled trial. Nutrition, metabolisma and cardiovascular diseases, pp. 9:843-849.

Zhu Y, X. M. (2011). Purified anthocyanin supplementation improves endothelial function via NO-cGMP activation in hypercholesterolemic individuals. Clinical Chemistry, pp. 57:11: 1524-1533.

Les mer om:

Relaterte artikler